The Table
Forestillingen The Table er et varmt og ærlig uttrykk for det moderne menneskets søken etter mening og magi. Troen på kjærligheten og kjærlighetens kraft er kanskje vår tids eneste verdensomspennende mytologi, og den lever i beste velgående. I en verden der Gud er død, menneskene har forrådt seg selv, og alle former for helhet og mening er sprengt i fillebiter, må vi selv skape våre mirakler.
Vi sendte den 80 år gamle tyske fotografen Michael Bry fra Mourtosa i Portugal til Stamsund i Lofoten med tog. Reisen tok 3 uker og med telelinse snikfotograferte han utrykk for kjærlighet og forelskelse underveis. Michaels fysiske reise og hans erfarne blikk gav oss både en poetisk distanse og en tematisk begrensning for vårt arbeid. Samtidig hadde vi en forestilling om at reisen som metafor var viktig både tematisk og uttrykksmessig.
Michael Brys bilder, samt våre egne kjærlighetserfaringer, har vært vår inspirasjon til å lage «The Table». Bildene er integrert i det kunstneriske uttrykket, og vises i tillegg separat som utstilling i dialog med forestillingen.
I startfasen fant vi det lettere å arbeide med dessillusjon, perversjon, bitterhet og skuffelse enn håp og livsglede. Den såre og naive forventningen som vi alle bærer i oss uansett hvor gamle vi blir, er vanskelig å utrykke uten å gripe til klisjeer og bilder som allerede er overeksponert i vår mediehverdag. Vi trengte distanse, friske øyne og renere hjerter for å gjennomføre prosjektet, så hele gruppen reiste med buss til Afrika.
«The Table» er produsert i Essaouira i Marokko i samarbeid med Association Essaouira Mogador. Dette området i Afrika er kjerneområdet for gnawakulten. Gnawa er et religiøst musikalsk ritual som varer hele natta, som setter både musikere og publikum i transe. Syv ånder vekkes til live, og i løpet av ritualet healer disse alle kjente sykdommer, inkludert kjærlighetssorg. Teater NOR trengte denne sjamanistiske inspirasjonen, for å gå løs på kjærlighetens kreative og revolusjonære potensial.
Den visuelle rammen er en fem meter høy trerigg av eukalyptustre. Under denne står et stort bord med hvite duker. Ved hjelp av laserlys, vindmaskiner, 3 videoprosjektører, elektriske vinsjer og store speilglassflater, dematerialiserer bordet seg. Fra det velkjente siviliserte dekkede bord blir bare fragmenter tilbake. Rommet forandrer form, stemning og mening, og menneskene i det forandrer karakter. Rommet gir strenge betingelser, ethvert håp, enhver mening, ethvert bilde – må skapes av oss.
Gjennom en presis fysisk spillestil, levende musikk og moderne teknologi skapes en kraftfull kunstnerisk helhet som speiler det nakne møtet mellom mennesker. Til dette møtet bærer vi håpet i oss. Selv om jordmonnet er skrint, presser vakre blomster seg frem på de underligste steder.
Forestillingen er på tross av sitt pretensiøse ytre uhøytidelig og morsom. Musikken går gjennom hele forestillingen, og binder de poetiske tablåene sammen som en aktiv del av handlingen. Det spilles fiolin, kontrabass, trommer, trekkspill og stålclaquetes.